hits

Apriltanker

Hei! N er det visst veldig lenge siden sist. Beklager at det ikke har vrt s mye lese her i det siste, det blir nok bedre igjen. Grunnen er ganske enkelt at jeg feilberegna totalt i r og skaffa meg altfor mye gjre. Har hatt ganske mye organisasjonsarbeid ved siden av det krevende andreret p Konservatoriet i Troms. Temmelig dumt, men snn ble det alts, og da har ikke bloggen vrt hyt p prioriteringslista. Jeg har hatt det kjipt i perioder fordi jeg bare klarer flge opp ting halvveis og gr rundt med konstant drlig samvittighet overfor studiekamerater, lrere og venner.

Likevel tror jeg at det er hp for alle eksamenene unntatt musikkhistorie som jeg utsetter til hsten. Akkurat n sitter jeg p flyplassen. Jeg skal p dagstur til Bod for ha masse orgelundervisning og forberede meg til konsert p Bod Internasjonale Orgelfestival neste uke. Ikke sant det hres helt crazy ut, reise med fly for ha time. Vel, siden lreren min bor i Bod og uansett m pendle til Troms, er det faktisk billigere for skolen betale for meg som har ungdomsbillett, s vi har gjort det snn av og til. Jeg syns egentlig det fungerer bra. Det blir en dag med intensiv jobbing der det er lett fokusere fordi man ikke er hjemme og blir distrahert av alt mulig.

Det er endelig vr. Snen ligger fortsatt i hauger, men veiene er bare og haugene minker litt for hver dag. I fjor kom vren s seint at jeg egentlig ikke hadde venta meg det n. Jeg gleder meg til det blir litt lettere finne fram ute. Jeg har blitt flinkere til navigere i snen, men det funker bare snn delvis, og krever mye konsentrasjon. Det utforske og lre nye ruter er ogs best gjre p sommerfre. Jeg er flaut lite kjent i Troms fortsatt, selv etter nesten to r. Dessuten fr vi sangtimer. Det blir bra, det er altfor lenge siden sist.

Ha en fin dag alle sammen, n flyr jeg!

I pskeferien datt jeg litt sammen og kjente at den bermmelige veggen ikke var s veldig langt unna. Jeg hadde bestemt meg for vre i Troms i likhet med flere medstudenter. Seks-sju eksamener krever sitt. Men jeg fikk mye besk, er helt overvelda over hvor mange av vennene mine som har tatt turen oppover hit egentlig. Det var godt ha folk rundt meg i pska. N begynner jeg virkelig glede meg til alt det spennende som skjer frammover. Konsert p sndag, orgelfestivalen i Bod neste uke, og i slutten av mai skal jeg spille eksamenskonsert i Ishavskatedralen! Den er gratis som alle eksamenskonsertene. Skal fikse en Facebook-event snart:) Sommeren i r blir litt av et eventyr og til hsten begynner jeg med kirkemusikkfagene. Da skal vi ha samlingsbasert undervisning med teologistudentene i en del fag og faktisk planlegge gudstjenester og andre seremonier sammen, akkurat som man gjr i en virkelig kantorjobb. Det er bare i Troms at kirkemusikk og teologi-utdanningene samarbeider p denne mten.

2018 tar av!

Hei kjre lesere:) Veit ikke om man skal si godt nyttr fremdeles, vi er jo allerede i full gang. Frste uka av semesteret har dessverre blitt mer mter, kordinering og PC-trbbel enn ving, men det gr seg vel til. Heldigvis fikk jeg gjort endel i ferien. Skal ikke pst jeg er asjur, men det er fortsatt hp om bli det.

2018 ligger foran meg som en god og lang fjelltur. Vrmeldinga er bra, og selv om man aldri kan vite s kan jeg ikke annet enn glede meg. Denne frste uka/bakken ble litt brattere enn jeg hadde regna med fordi alt blir s himla tungvint nr den teknologien og de programmene man er vant til bruke ikke funker, men jeg har funnet masse fine ting p veien. Her vokser det bde blomster og sopp og br. I januar, jada:)

Kalenderen fyller seg allerede opp med spennende datoer. Det blir konserter med de herlige medstudentene mine i bde mars og april, og n i slutten av januar allerede skal jeg til Regensburg i Tyskland p studietur. Det er riktignok noe jeg organiserer sjl, men jeg vil absolutt kalle det studietur. Jeg skal beske en annen blind orgelstudent som er en god del flinkere enn meg, og jeg fr til og med en time med lreren hennes.

I morgen skal synshemma-gjengen her i Troms sette fokus p tilgjengelige menyer p spisestedene. Vi skal dele ut flyers og informere, og det ser ut som vi klarer f med lokalpressa ogs. Det blir en svrt snill og trivelig aksjon.

Det er ikke sikkert det blir s mye blogging frammover, vi fr se. Dette semesteret er muligens det hardeste i hele studiet med sju eksamener til vren. Jeg jobber ogs littegrann som pianolrer, og har som vanlig et verv eller to for mye, s om noen fler at jeg er litt fjern og vanskelig n om dagen, s blir det bedre igjen. Neste r begynner selve kantorutdanninga, og da blir ting helt annerledes. Ikke mindre gjre, men kanskje ikke s mange helt ulike smting holde oversikt over.

Brytekantenes skjnnhet

"Her kommer vintern, her kommer den kalde fine tida!"

Det er ikke s kaldt her i Troms som mange tror, men er du den typen som hater sn, ikke flytt hit. For meg er sn en av de tingene som aldri mister sin barnslige magi, p lik linje med juletrr og 17. mai-tog. Sn er og blir herlig, enda den stadig vekk kan fange meg litt fordi det er betydelig vanskeligere finne fram med hvit stokk p snfre. Mulig jeg hadde likt den mindre om jeg mtte mke den sjl da, det skal innrmmes. Noen fordeler m det vre med bo i studentbolig med vaktmester:)

 

Folk pleier bli s bekymra for at glattisen skal hindre meg i finne fram nr vinteren nrmer seg. Egentlig er ikke is noe problem, det er bare vre forsiktig eller kjpe brodder (noe jeg fortsatt ikke har gjort....). Det som virkelig skaper problemer er bomullsteppet som plutselig en morgen har dekka over alt som heter kanter, gjr det nrmest umulig skille asfalt fra grus fra gress, og atp til demper gjenklangen fra omgivelsene. Husker en dag i fjor jeg skulle ut med spla og det var nysn. Sppelkontaineren kan jeg vanligvis hre hvor str p flere meters avstand, men da mtte jeg ganske tett innp fr jeg fant den. Det gikk da, siden jeg hadde rukket bli godt kjent.

 

Hittil har jeg vrt litt pinglete med g alene med hvit stokk om vintern. Jeg har liksom ikke ftt s mange gode svar p hvordan det egentlig gjres, bare at alle syns det er mer eller mindre vanskelig. Det evige slapsefret i Trondheim og elendig bryting rundt der jeg vokste opp har ikke gjort det bedre. I gr gikk jeg for frste gang fram og tilbake til skolen her i Troms p snfre. Teit ja, jeg har jo allerede en vinter bak meg her. Forklaringa er ganske enkelt at jeg aldri hadde energien som krevdes i fjor for prve. Jeg prvde en gang i starten, i nysnen, og feila totalt. Heldigvis hadde jeg gjort en avtale med en medstudent om kunne ringe han om jeg rota meg bort. Etter det ble det liksom aldri. Ofte er det ikke fysisk, men like gjerne flelsesmessig energi som m vre tilstede for snt som dette. vre litt sliten er ikke farlig, men hvis man ikke har nok selvtillit og mot den dagen er det verre. Kombinasjonen drittrtt og lite tro p seg sjl er drepen for komme videre.

 

Men nr man klarer det, sren meg for et kick! Akkurat n er det s pene brytekanter, og jeg kjenner veien s godt at det er fullt mulig viser det seg. Dessuten har jeg ftt meg sntupp til den hvite stokken. Den er ganske stor, litt tyngre, og ser litt dum ut, men den forsvinner ikke inn i alle snfonnene. N kan Nav bli spart for en del taxi-turer, og jeg fr flere morgener med en gtur i den friske ishavslufta.

 

Var forresten p rets frste skitur i dag:)

Viktig info

Hei!

Dagene flyr med mye skole....og mye annet. Endelig har jeg ftt ferdig en tekst jeg har tenkt p skrive helt siden i sommer. Det var ikke helt lett, for jeg mtte prve bake to store temaer sammen i en artikkel. Jada, ikke lurt rent skriveteknisk, men faglig utbytte og om man trives p skolen henger veldig tett sammen. Jeg hper dere vil lese og dele om dere kjenner noen som kan ha nytte av dette. Lrere osv. Det jeg hper er at teksten skal skape litt mer forstelse for hvordan det er vre synshemmet i skolen, og hvor alvorlig situasjonen er for mange:

 

http://www.kabb.no/KABB-Nytt/evig-provekanin/

Full guffe!

"Hvor har du vrt hen?!"

.....har bde den ene og den andre spurt meg i det siste. Det lurer kanskje dere p ogs. Jeg har vrt:

I Oslo, i Bod, i Trondheim, i Nordkjosbotn og p La Palma.

P vingsrommet, i studentpolitiske mter, p fjelltur og p et par nye orgelkrakker.

I ny mestring, ny musikk og til og med ny jobb! Bare en liten en, men likevel:D

Og til tider totalt utsltt i senga p dagtid, det skal innrmmes.

Denne hsten har jeg skaffet meg s mye gjre at jeg i praksis nedprioriterer mange ting som ikke m gjres, som denne bloggen. Beklager, men snn er det n.

I fjor hst hadde ikke den timeplanen jeg har n vrt mulig, og selv om en del ting gr litt p halvt hold, har jeg ogs ftt et par virkelig gode tilbakemeldinger de siste ukene. Godord fra fagfolk av den typen man kan leve p i dagevis. Forklaringa er enkel, jeg sover godt. I fjor var stressnivet spass hyt at jeg ikke ndvendigvis gjorde det. Jeg har hele tida hatt det bra her i Troms, men n som jeg sover normalt de fleste nettene, merker jeg den arbeidskapasiteten jeg egentlig har komme fram. Det er veldig gy.

I dag har jeg sittet og strevd med en artikkel om synshemmedes skolesituasjon. Det blir straks mer komplisert skrive nr man skal leke ekte journalist. Intervjue folk og samle inn fakta, ikke bare skrive rent personlig. Jeg er ikke 100% fornyd, men det er jeg sjelden. Hpet er at kronikken vil f noen til vkne. Skal dele nr den kommer.

 Det aller beste i hst er at jeg lager musikk igjen. I fjor hadde jeg nrmest komponeringssperre, og lagde nesten bare det som var strengt ndvendig for faget komponering og arrangering. I lpet av sommeren vkna komponisten igjen heldigvis. Jeg m jo lage musikk, noe annet er unaturlig. Jeg har alltid laget musikk. Har fortsatt min frste melodi fra da jeg var sju:)

Fram mot jul blir det ikke mindre intenst og ikke mindre gy. Ingen eksamener, de er til vren, men to spennende spilleoppdrag pluss diverse innleveringer og et parOslo-turer. Kanskje jeg til og med rekker oppdatere dere litt mellom slagene.

Hjelp! Jeg blir voksen

Hvis noen hadde spurt meg, da jeg var tte, om jeg ville bli voksen eller vre tte for alltid, hadde jeg sikkert svart det siste. Det kan i hvertfall godt vre. Jeg var et virkelig patriotisk barn som lekte til jeg var tolv, og var fullstendig klar over at jeg ville miste noe. Vi hadde til og med noe vi kalte barnas hemmelighet. Den gr som flger: Barn er egentlig smartere enn voksne. Det geniale med denne hemmeligheten er at de fleste voksne ikke tror, eller ikke vil tro p den, og dermed forblir det barnas hemmelighet.

I tenrene gikk jeg ikke rundt og venta utlmodig. Tvert imot, jeg nt hvert eneste r til fulle, og det gjr jeg enn. Men jeg merka hvordan voksenverdenen kom stadig nrmere.

Det frste sjokket kom da jeg var ni og hrte de voksne snakke om hvordan de snrte fttene p jentene i Kina fr i tida. Jeg husker helt tydelig at jeg nesten begynte grte, og de snakket helt rolig om dette. Jeg visste ikke at folk kunne vre s grusomme. Senere fikk jeg hre om mer grusomhet, og etterhvert, etter ei god stund, forsto jeg at ingen grusomhet i noen roman slr virkeligheten. I 17-rsalderen hadde jeg en periode der jeg flte meg kald og var redd for at jeg skulle bli voksen p den mten at jeg ville bli uflsom. Det har heldigvis ikke skjedd, og jeg hper det aldri vil skje.

Det er rart med det, man kan tro at man veit hvem man er helt til man flytter hjemmefra og plutselig forstr alle de tingene som ikke var mulig lre hjemme hos foreldrene. I lpet av ett r p folkehgskole ble jeg mye eldre enn i lpet av hele videregende.

Jeg vil fortsatt ikke bli voksen jeg, men m vel omsider innse at jeg er det. Jeg drikker kaffe, ikke hver dag men, i r feira jeg ikke bursdagen min, og hvis jeg er sint kan jeg ikke bare vre det lenger. Enten er det litt min feil, eller s er det lite konstruktivt vise sinne i den situasjonen. Jeg ville ikke bli voksen, det hrtes kjipt ut. Det virka ikke som de voksne hadde det s bra, og de fleste av dem levde ikke skikkelig.

Heldigvis er det ikke s kjipt som jeg trodde. Fryktelig komplisert av og til, men for en frihet! Jeg skaper livet mitt. Dessuten har fokuset p andre mennesker kt veldig. Heldigvis er jeg like levende som fr, og folk hrer p det jeg har si. Husker godt de frustrerende rene p videregende da man blir behandla som mye dummere enn man er bare fordi man snakker uten livserfaring og ikke er myndig enn. Straks man vipper tjue ker nivet av respekt masse.

Jeg gjr alt jeg kan for ta vare p minnene fra da jeg var liten og da jeg var litt strre. Ikke frst fremst minnene om det som skjedde, men om hvordan jeg tenkte og flte. Det er ingenting som er verre enn voksne som fullstendig glemmer hvordan det er vre et barn.

S fr man vre voksen da, men ikke hele tida. De som var med til La Palma, Kanari-yene forrige uke vil kunne bekrefte at voksne ikke alltid er s voksne. Her har dere et par bilder. P det ene str jeg opp en greie p kanten av et vulkankrater. P det andre kjenner jeg p en bananklase p en bananpalme. Hotellet vrt l midt i en bananplantasje, og jeg har alltid elsket bananer!

Det var flere enn meg som syntes det var gy f kjenne p en hel bananklase, de er jo kjempestore. Den barnlige nysgjerrigheten er p ingen mte dd, heldigvis. Heller ikke trangen til arrangere bursdager eller leke. Jeg savner unger hvis jeg ikke mter noen p ei stund, og fr jeg sjansen hopper jeg gjerne p trampoline. Bursdag skal det nok ogs bli igjen, det var bare s tett oppi en konsert sist.

Om frykt og mot

KABB's skriveprosjekt "Synlig stemmer" er i gang igjen. I august skrev jeg en tekst om synlighet som jeg tror jeg ikke har ftt delt her, men den er p Kabb.no. I dag ble neste tekst publisert, og den handler om frykt. Ganske personlig, og forhpentligvis litt artig og tankevekkende:

http://www.kabb.no/KABB-Nytt/fryktelig-spennende/

 

vre flyktning og synshemmet

Hei!

I det siste har jeg hatt s mye gjre at jeg ikke har rukket skrive i min egen dagbok en gang, og i hvertfall ikke her. Men dere skal f noe skikkelig spennende lese likevel! I dette innlegget vil jeg overlate ordet til Raneem Tartusy. Hun kom til Troms med familien fra Damaskus i Syria for mindre enn to r siden. Vi har blitt gode venner i lpet av det siste ret, og hele familien betyr veldig mye for meg. Denne teksten har hun skrevet p norsk med bare bittelitt retting fra meg.

 

Har dere oplevd bo i land som har stor forskjell fra deres hjemmland? Forskjellig sprk, vr, kultur, tradisjoner, og nesten alt. Mange mennesker tenker at det er veldig vanskelig, men de som har en drm eller en plan tenker p en annen mte. Flere mennesker spurte meg om hvordan livet er i Norge for synshemmede som er invandrere, og jeg synes at det er ikke enkelt bo i et nytt land, srlig hvis du ikke kan snakke sprket og du kjenner ingen der, men i hele verden er mennesker nysgjerrig p vite hvordan befolkningen bor i andre land, s det er bra at livet gir oss muligheten til prve nye ting. Hver person leter etter noe som han er interessert i.  Nr det gjelder meg selv liker jeg lre om blindes situasjon i andre land, og srlig fr jeg kom til Norge, tenkte jeg p hva synshemmede gjr i Norge. Hvordan studerer de og hva er blindes rettigheter der? Jeg tenkte ogs p om jeg ville finne venner siden jeg er en flyktning, og jeg kjenner ingen.
 Gjennom min erfaring ser jeg at synshemmede som er invandrere har et godt liv her, fordi de kan studere det de nsker og g til forskjellige aktiviteter, og de kan f hjelpemidler for bli mer selvstendig. Og det viktigste synes jeg er at de kan organisere seg i blindeforbundet for bli kjent med blinde venner. Jeg tror at synshemmede invandrere har muligheten til bli kjent med nordmenn lettere enn andre personer, s synshemmede er bedre stilt enn de andre i det sosiale livet.

 Vanskeligheter i Norge for synshemmede:

 Det finnes noen ting som er vanskelig her, og srlig at synshemmede invandrere ikke kan vite om alle rettigheter. Studering er heller ikke s lett i Norge, fordi i de fleste land studerer blinde mennesker p blindeskole, men i Norge studerer synshemmede p vanlig skole, s det blir en rar og tung ting for innvandrere, p grunn av at de ikke er vant med det fra fr.
 Vret i Norge er et problem for blinde, srlig i mobilitet. De fleste av innvandrerne er ikke vant til g nr det er sn og glatt.

 Jeg synes at synshemmede i Norge bor bedre enn andre personer i verden, fordi jeg har snakket med mange mennesker fra forskjellige land, og jeg finner at vi bor i en god situasjon her.

 

 

vre eller ikke vre miljsvin

Heisann!

Jeg stemte verken p Arbeiderpartiet eller hyre forrige uke, milj betyr for mye for meg. Det betyr ikke at jeg er noe forbilde selv. Om jeg er et miljsvin er veldig enkelt svare p. Ja, s klart. Jeg er ganske enkelt en nordmann med vanlig norsk forbruk som elsker reise. Nr jeg i tillegg har valgt bo i Troms der man i praksis m fly om man skal komme seg noe srlig avgrde, vel...

S hva skal man gjre, bare gi opp? Jeg er jo bare en vanlig ingen, en forsvinnende liten forskjell uansett. Jeg kan ikke tenke snn, hvis alle gjr det klarer vi ikke redde eller forbedre noe som helst. Skal jeg slutte fly, bli vegetarianer og kjpe klrne mine p Fretex? Det skjer jo bare ikke.Det tar et helt dgn reise p bakken for komme til familien i Trondheim, jeg er en for drlig kokk til leve vegetarisk, og bla gjennom alt p Fretex etter brukbare ting er ikke det jeg vil bruke masse assistenttid p.

Mange vil sikkert unne meg drite litt i det og vre litt slv. Jeg er tross alt blind, har nok utfordringer som det er. Vel, dem om det. Jeg m prve vre pragmatisk og finne en slags balanse. N er den omtrent snn:

Kostholdet mitt er ikke noe rope opp om, men i fastetida i r testa jeg ut vre kjttfri et par mneder. Etter det har jeg spist litt mindre kjtt tror jeg, og n vurderer jeg vegetaralternativene p lik linje med andre ting p kafeer og restauranter. Fr hoppa jeg liksom over dem. Fisk er noe jeg savner om jeg ikke spiser det p ei uke, s findusgreier gr det mye av, og om kjtt blir litt mer stasmat gjr ikke det noe. Dessuten er assistenten min rgod med vegetarmat, s kanskje jeg kan plukke opp endel tips.

Nr det gjelder reising vil jeg fortsette med det, men prver ha som regel at jeg skal ta tog eller buss nr det ikke er grunn til fly. Grunnen trenger ikke vre enorm. Hvis jeg ikke har tid, toget koster mye mer enn flyet eller det blir stress med ledsagertjenester og snt tar jeg fly, men ikke fly bare for fly Det er som kjent drlig med tog nord for Bod, men n sitter jeg p toget fra Oslo til Trondheim. I dag var det til og med billigst. Man m selvsagt ha nok gjre, podkaster, middag i kaf-vogna (hehe, den ble visst med kjtt), E-postlesing, drmme seg bort, Jo Nesb-lydbok... Med strm til lade ting kan man gjre alt som ikke krever et stabilt nett. Det beste er at man fr tid til roe ned hjernen og be og tenke.

Vi m ogs ha litt framdrift. Mine sm miljml er n bli bedre til beregne i kjleskapet s jeg kaster minimalt med mat, og bli flinkere med spla. Da jeg flytta inn p hybelen i Troms i fjor var det kun restavfall et par mneder. Hadde ikke overskudd til noe mer avansert med alt det nye sette seg inn i. N er det veldig mye bedre, men matavfallet m jeg f system p, og altfor mange ting gr i restavfallet som ikke trenger vre der.

Det m vre overkommelig, ikke sant. Finn deg noe du faktisk kan f til, og gjerne noe som fles bra p flere vis. Om jeg tar bussen istedenfor bruke en TT-tur med taxi fler jeg meg bde miljvennlig og selvstendig.

vre eller ikke vre miljsvin

Heisann!

Jeg stemte verken p Arbeiderpartiet eller hyre forrige uke, milj betyr for mye for meg. Det betyr ikke at jeg er noe forbilde selv. Om jeg er et miljsvin er veldig enkelt svare p. Ja, s klart. Jeg er ganske enkelt en nordmann med vanlig norsk forbruk som elsker reise. Nr jeg i tillegg har valgt bo i Troms der man i praksis m fly om man skal komme seg noe srlig avgrde, vel...

S hva skal man gjre, bare gi opp? Jeg er jo bare en vanlig ingen, en forsvinnende liten forskjell uansett. Jeg kan ikke tenke snn, hvis alle gjr det klarer vi ikke redde eller forbedre noe som helst. Skal jeg slutte fly, bli vegetarianer og kjpe klrne mine p Fretex? Det skjer jo bare ikke.Det tar et helt dgn reise p bakken for komme til familien i Trondheim, jeg er en for drlig kokk til leve vegetarisk, og bla gjennom alt p Fretex etter brukbare ting er ikke det jeg vil bruke masse assistenttid p.

Mange vil sikkert unne meg drite litt i det og vre litt slv. Jeg er tross alt blind, har nok utfordringer som det er. Vel, dem om det. Jeg m prve vre pragmatisk og finne en slags balanse. N er den omtrent snn:

Kostholdet mitt er ikke noe rope opp om, men i fastetida i r testa jeg ut vre kjttfri et par mneder. Etter det har jeg spist litt mindre kjtt tror jeg, og n vurderer jeg vegetaralternativene p lik linje med andre ting p kafeer og restauranter. Fr hoppa jeg liksom over dem. Fisk er noe jeg savner om jeg ikke spiser det p ei uke, s findusgreier gr det mye av, og om kjtt blir litt mer stasmat gjr ikke det noe. Dessuten er assistenten min rgod med vegetarmat, s kanskje jeg kan plukke opp endel tips.

Nr det gjelder reising vil jeg fortsette med det, men prver ha som regel at jeg skal ta tog eller buss nr det ikke er grunn til fly. Grunnen trenger ikke vre enorm. Hvis jeg ikke har tid, toget koster mye mer enn flyet eller det blir stress med ledsagertjenester og snt tar jeg fly, men ikke fly bare for fly Det er som kjent drlig med tog nord for Bod, men n sitter jeg p toget fra Oslo til Trondheim. I dag var det til og med billigst. Man m selvsagt ha nok gjre, podkaster, middag i kaf-vogna (hehe, den ble visst med kjtt), E-postlesing, drmme seg bort, Jo Nesb-lydbok... Med strm til lade ting kan man gjre alt som ikke krever et stabilt nett. Det beste er at man fr tid til roe ned hjernen og be og tenke.

Vi m ogs ha litt framdrift. Mine sm miljml er n bli bedre til beregne i kjleskapet s jeg kaster minimalt med mat, og bli flinkere med spla. Da jeg flytta inn p hybelen i Troms i fjor var det kun restavfall et par mneder. Hadde ikke overskudd til noe mer avansert med alt det nye sette seg inn i. N er det veldig mye bedre, men matavfallet m jeg f system p, og altfor mange ting gr i restavfallet som ikke trenger vre der.

Det m vre overkommelig, ikke sant. Finn deg noe du faktisk kan f til, og gjerne noe som fles bra p flere vis. Om jeg tar bussen istedenfor bruke en TT-tur med taxi fler jeg meg bde miljvennlig og selvstendig.

Fra kommode til politikk

Hei alle sammen! Da jeg begynte med denne bloggen visste jeg at det kanskje ikke var s mange som ville lese den. Ofte uten bilder, og uten noen strategi snakke om for n masse folk. Likevel ser det ut som dere har blitt en del og det syns jeg er veldig gy. Hvis det er noe dere gjerne vil jeg skal skrive om s er det bare ta kontakt!

 

I dag har jeg vrt p Jekta som er det store kjpesenteret i Troms med assistenten min. Vi har kjpt kommode, jeg fler meg voksen, har aldri kjpt en kommode fr. Men viktigere er at vi har stemt. For en som befinner seg i sentrum et sted er det like vanskelig hver gang. Jeg endte opp med stemme p politikk selv om partiet sttter regjeringa jeg helst ikke vil ha. Det fltes ikke helt rett samme hva jeg gjorde. Tilrettelegginga i valglokalet var heldigvis bra.

Vi hadde en veldig fin lunsjpause frst med litt siste-liten-lesing av partiprogrammer. Den siste uka har det meste blitt i siste liten eller ikke i det hele tatt. Har vrt forkjla og burde egentlig vrt hjemme fra skolen litt, men ville jo helst ikke innrmme det. I helga hadde vi oppstartseminar med Studentparlamentet, og da gr det jo ikke an vre sjuk. Det var intenst og veldig spennende. Siden jeg er representanten for Kunstfaglig Fakultet har jeg en ganske uavhengig posisjon, og det trives jeg godt med. Dette er tydeligvis et sted der man kan lre om politiske prossesser uten vre medlem av et parti. Studentpolitikk er ogs politikk, og dessuten er mange av folka der engasjert i partipolitikk.

Ellers blir det en hel del reising frammover. Jeg skal en kjapp tur til Bod i starten av neste uke, s til Oslo neste helg og videre til Trondheim for et veldig spennende spilleoppdrag. Forteller mer om det seinere. Innimellom er det fag, kanskje en fjelltur og litt rolig tid for bli kvitt forkjlelsen. Nr det gjelder skriving s har dere siste tekst fra Synlige Stemmer-prosjektet her:

http://www.kabb.no/KABB-Nytt/a-vaere-interessant-tilfelle/

Jeg fortsetter med dette skriveprosjektet fram til mars. Temaet er fortsatt ting rundt det vre synshemma, men jeg tror det er mer si. Jeg tror ikke det blir kjedelig enn. Har fortsatt flere ideer som ligger og godgjr seg:)

Igjen, tusen takk for at dere leser, det setter jeg stor pris p!

Ha en herlig kveld:)

Litt valgprat

Hei folkens, hper absolutt alle som leser denne bloggen skal bruke stemmeretten!

 

Selvflgelig skal jeg det, men det er aldri lett lande helt p parti. Flere ganger opp gjennom ungdomstida har jeg vurdert melde meg inn i et av ungdomspartiene, men klarte ikke lande der heller. S jeg trster meg med at min stemme uansett vil dra ting i retning av hva jeg mener, for man veit jo definitivt hvem man ikke vil stemme p, ikke sant. Og s kan jeg drive med interessepolitikk uten vre bundet til noen partiorganisasjon. I flere r har jeg vrt aktiv i Norges Blindeforbunds ungdom, NBfU, og i r har jeg ftt muligheten til bli med i studentparlamentet p UIT. Det siste har oppstartseminar for hsten til helga, og jeg gleder meg veldig!

 

Jeg skal overhode ikke skryte p meg flge godt med fr valget. M nok bare vre rlig si at jeg ikke har lest noe srlig enn. N akkurat satt jeg og leste medlemsbladet til Blindeforbundet, Synspunkt, og der har de spurt ut alle partilederne. De spurte om mye forskjellig, men hovedtanken jeg sitter igjen med etter ha lest er dette:

 

Som de fleste i Norge veit heller ikke toppolitikerne srlig mye om synshemmede.

 

Ja, snn er det, og det er ikke bra. Det er kanskje ikke s rart heller, tenkte jeg frst, for vi er ei lita gruppe. Men det er en sannhet med modifikasjoner. Unge synshemmede er sjeldne, men godt voksne med synshemming er det faktisk en hel del av, og tar man med andre funksjonshemmede blir tallet fort veldig stort. Hvorfor er kunnskapene fortsatt s sm?

 

Vel, vi fr bare gjre vrt beste for rette p problemet. Det kan vre fryktlig slitsomt vre konstant tilgjengelig for svare p sprsml, men jeg hper folk orker noen dager i hvertfall. En av mine venninner fikk nylig beskjed av rdgiveren p skolen om at det studere data var umulig siden hun er blind. En annen synshemma venn av meg som jobber med data i NRK ble bde sint og oppgitt da han fikk hre om dette. Data er jo nettopp en av de tingene mange synshemmede gjr karrire med. Det er bare et av utallige eksempler p hvordan den generelle uvitenheten gjr skolehverdagen til en kamp for mange n om dagen. Jeg pleier si: G ut ifra at jeg kan, s skal jeg heller gi beskjed om det er stress.

 

Forteller jeg deg ting du ikke visste n? Bra! Hvis du ikke trodde vi kunne bruke data inntil du leste dette her s ikke ha drlig samvittighet. Det man ikke veit veit man jo ikke fr noen sier fra. Ja, denne bloggen ble starta delvis p grunn av dette, spre litt kunnskap.

 

Snart er det valg, og for all del, det handler om veldig mye mer enn synshemmedes situasjon, men alle de andre sakene kan andre mye mer om enn meg. Det beste jeg kan gjre n slik jeg ser det, er fortelle om dette som jeg veit mye om. Det blir mer skriving utover hsten, og neste artikkel utenfor bloggen skal nok handle om skolepolitikk. Der smuldrer kunnskapen s stadig flere byggverk vakler og snart raser om vi ikke gjr noe.

 

Partilederne som ble intervjua av Blindeforbundet var forresten positive, alle sammen. Flere av dem sa ogs at de ville lytte til fagfolks evalueringer fr de tar endelige avgjrelser.

Jeg er p radioen i morra kl. 10:00

Heisann!

I morra kl. 10:00 fr jeg vre med direkte i Ekko p NRK for snakke om mrketid, svnproblemer og synshemming. En av forskerne fra Abels Trn, Per Brodal, skal ogs vre med. Jeg tror det blir bde interessant og humoristisk.  Jeg har ogs krevet om temaet her p bloggen i fjor vinter:

http://kobberalv.blogg.no/1476796814_mrketid_so_what.html

Da er vi i gang!

Heisann!

Da er andre studier i gang. P Konsen er fadderuka snn at alle blir slengt sammen i samspill, ver fort og glig i fire dager, og har utendrskonsert midt i byen p lrdag. Jeg fikk dessverre ikke vrt med i fjor. Det var hplst f planlagt med noter og snt i god nok tid, jeg kan ikke ve inn ting p fire dager. Ikke enn i hvertfall. Men i r ble det. Vi tok med et orgelpositiv, et miniorgel, og en av trompetistene i klassen ble med p et variasjonsstykke av Hndel. Noe av det mest utfordrende med spille utenat slik jeg m, er holde hodet p plass hele tida. Hjernen vandra avgrde en gang, men jeg klarte heldigvis improvisere meg tilbake og ikke delegge for trompetisten. Tipper halvparten av publikum ikke merka det en gang.

 

Den frste uka besto av ving til konserten og bli kjent med frsteklassingene og f x antall klemmer av folk etter sommern. Det er fint vre tilbake. I dag skal jeg ha rets frste orgeltime og planlegge repertoar for dette semesteret. Hsten ser utrolig spennende ut, og det gjelder bde orgelrepertoaret og alt annet. Vi skal blant annet ha dirigering og rytmisk piano i r. Det siste vil si pianotimer med jazz, pop, rock osv. Med akkorder, ikke s mye noter. Det er noe jeg virkelig trenger lre mer av siden jeg stort sett har hatt klassiske piano- og orgeltimer.

 

Noe av det beste akkurat n er at min musikalske kreativitet har vkna igjen i lpet av sommeren. Jeg skrev omtrent ikke ny musikk hele forrige skoler, men n skjer det noe. 

Poetisk oppsummering

Da jeg fikk vite at jeg hadde ftt studieplass i Troms var jeg s glad at trene rant. Siden det ikke er noe srlig konkurranse p orgel var jeg ogs litt spent. De tar jo ikke inn folk som er helt hplse men...

For f ut flelsen skrev jeg:

Frykten for

at kurset

setter kurs

mot konkurs.

At orgelkrakken krakker

og pipene

bare piper.

At jeg har

en hel skuff

skuffelser

dele ut.

I lpet av det siste ret har jeg ftt s mye at det flommer helt over. I slutten av april, full av informasjon og inspirasjon etter orgelfestival i Bod, skrev jeg:

Lille ville organist.

Ikke enspora nok.

Lille dumme snurrebass.

Mangler bare gitar og bass.

Piper roper

Mens jeg soper

Flere typer

Toner med.

Hva hun spiller har de alle

Ulike tanker om.

Piper ber om

Full oppmerksomhet.

Sprsml danser

Aldri stanser

Snurrer inn og ut

Av nye balanser.

Gi meg rett,

Jeg vil vre

Jeg vil bli

Bde ny og gammel

Bde forsiktig og skrammel.

Ingen toner vil jeg miste

Alt har innhold nesten.

Jeg vil skjnne skjnnheten

I et sirkustelt

I et salsafelt

I en helt ny tone

Som mangler p pianoet.

Hvor skal jeg fortsette?

Hvordan skal jeg sette sjakkbrikkene?

Hva m jeg slette?

M jeg det?

I dag klr fingrene

I morgen klr fttene

Og s klr hele kroppen.

Ut m alt

Syngende eller smalt.

Ut i lufta

Duften av noe skralt

Noe normalt.

I vinden her

Finnes nye klirrende tanker.

Banker p og vil ut.

Sprut!

Boblende ftter s pipene bulker seg.

Svingende klanger uten styring.

Stirring p noe usett.

Klin sammen smaken av store hagl.

Smr ut lydene i tynne lag,

Og klsj dem sammen til helt nye typer pizza!

I gr kveld skrev jeg et dikt, men bestemte meg for ta vekk mesteparten og bare beholde hovedpoenget:

I hjertekammeret

klinger du

min kammertone.

Ut p hjemtur

God morgen!

h, jeg bare elsker nr dette skjer. Nr jeg vkner ti minutter fr alarmen og er s full av energi at jeg kunne hoppa rett i en politisk diskusjon.

I dag legger jeg ut p hjemturen. Den blir fin, for i stedet for bare fly herfra tar jeg en runde via Oslo og Elverum. Skal beske venner hele veien. S blir det et par uker i Trondheim fr turen gr nordover igjen.

De to ukene her i Hardanger har vrt helt herlige til tross for lite sommervr. Men n kommer det. Ha en fin dag der dere er! Jeg stikker bader i fjorden😆

Vestlandsferie

Etter det frste fantastiske, inspirerende og utfordrende studieret i Troms hadde jeg behov for en skikkelig ferie. Jeg nyter hvert sekund av denne lange sommern. Jeg har vrt uvanlig mye hjemme i Trondheim, og n har jeg sltt meg ned hos familien i Hardanger. Denne fredelige bygda der pappa vokste opp er det stedet i verden jeg slapper aller best av. Her er landskapet for meg gjennomsyret av barndomsminner, ferieflelse og trygghet.

Noe av det beste gjre her er g tur. Derfor dro besta, tante, min tte r gamle kusine og jeg opp imot Hardangervidda og leide oss ei hytte. Vi sov der to netter tidligere denne uka, og alle bildene er tatt der oppe. Som dere ser mtte jeg plukke med litt myrull, og kusina mi er allerede en dreven ledsager.

Det var litt sn igjen et par steder, men mest lyng, nistemat, juniorgrandprix-sanger og sm, pipende fugler. P fjelltur kan man godt finne p rten tullete vrs p Napoleon med sin hr mens man gr. Bakgrunnen er uansett stillhet. Den stillheten vi byfolk ikke skjnner hvor mye vi har savna fr vi er tilbake i den.

Til slutt mtte vi kikke p Sysendammen, en av Norges strste vannmagasiner. Det er en hel tur i seg selv g over steinfyllinga som holder alt vannet p plass.

Hagen

Det er lenge siden jeg har skrevet her n, og det har skjedd nok til mange blogginnlegg. Siste eksamen var allerede 22. mai, s jeg har hatt ferie ei stund. Har reist og vrt p leir og ftt med meg noen eventyrlige sommerdager i Troms. P tirsdag dro jeg hjem til familien i Trondheim.

 

Denne sommeren blir noe for seg selv. Jeg er den typen som pleier fyke rundt om somrene, men denne sommeren skal jeg ikke det. Ikke i nrheten av hva jeg pleier i alle fall. Jeg vil ha tid til tenke. Frste skritt er si hadet til huset. Dette huset som er barndomshjemmet, ikke bare for meg og ssknene mine, men for mamma ogs. Det rde huset som skal rives i sommer. Tomta er s stor at de skal bygge tre-fire nye hus, og foreldrene mine flytter til andre sida av byen, til en nybygd leilighet. Jeg kunne skrevet mye om alt som har vrt inni dette huset, men mye av det er allerede borte. Det er for mye klang i stua. Klart jeg vil savne huset. Det blir frre og frre av de husene jeg har sett. Der jeg kan se for meg fargene p gulv og vegger. Det er likevel ikke det viktigste, for det er hagen.

 

Hagen vr er en hel liten verden. Det er ikke mange som har noe snt s sentralt i Trondheim. I kveld tok jeg p meg ei T-skjorte og en jeans det ikke var s farlig med, og gikk en mimrerunde. Jeg skal nok bruke litt tid p det i morra ogs. Jeg vil ha med meg hagen min. Det er revis siden den var velstelt. Mamma liker hagearbeid og er flink med det, men denne hagen er s mye.

 

Barbeint. Mose i plenen skal man jo ikke ha, men jeg kan ikke annet enn like det. Barbeint, og finne trrne, og stikke nesa nedi moseplenen. Ja, da m man legge seg p magen, og det ser sikkert ganske merkelig ut. g rundt huset og finne valmuer med pusete, runde knopper, og ripsbuskene med umodne rips, og enda mer deilig moseplen.

 

Jeg husker da jeg og broren min var sm, og vi gikk p blomsterjakt for se hvor mange forskjellige vi kunne finne. Han mtte lete da, for jeg s ikke noe lenger, men han ble fort en dreven ledsager. En gang datt han utfor skrninga og stupte krke nedover. Jeg ble forskrekket, men han l nedi der og lo, og hadde ikke sltt seg i det hele tatt. Jeg finner ikke alle blomstene n, men fant i hvertfall den pusete sankhansblomsten og masse hundekjeks.

 

Hagen er ikke bare hage, men en hel liten skog som strekker seg ned til veien. Gjennom skogen gr en sikksakksti som er den korteste veien til bussen. Nr man gr barbeint og det er sommer, gr moseplenen over i fuktig jord, og hundekjeksen vokser brysthyt de frste meterne. S veit jeg at det hulet vi kalte Grevlinghula er til venstre. Der henta vi sand til sandkassa. Det bodde nok ingen grevling akkurat der, men at det er grevling her veit vi. Vi har sett dem flere ganger. En gang spiste en grevling kaninen til en av guttene i klassen min. Reven tok marsvinene vre en gang ogs. Ellers er det stort sett fugler, og jeg elsker lyden av dem.

 

Nr man gr nedover stien i miniskogen vr, er man i en merkelig miks av fuglesang og trafikksus. Det er en skikkelig skog med allslags blomster og str, mosegrodde trr og unge, friske trr. Av og til m man slippe taket i frykten for hvordan man tar seg ut, i hvertfall om man vil oppleve en skog skikkelig uten se den.

 

ta i alle plantene og kvistene og putte nesa nedi bakken. Jorda lukter ulikt, noen steder friskt, noen steder skarpt, og noen steder s parfymert at den m vre full av nettopp avblomstrede blomster. lytte s man hrer ikke bare de tydeligste fuglene, men ogs innsektene. kjenne hvor mye fuktighet skogen tar vare p. En liten frykt for brennenesler er det alltids, men jeg var heldig. Dessuten har ogs de sin egen lukt. Alt har det om man bare sjekker. Jeg fant ikke surbladene vi spiste da vi var sm, men det er mange ting det gr an bite i uten at det gjr noe. Ikke hundekjeks da, de er visst litt giftige, men lnnebladene smaker ganske stt.

 

Nr man plutselig tar i en avblomstret lvetann, kjenner man hvordan frfjonene flyr avgrde mellom fingrene.

 

S, det beste til slutt. Jeg gikk bort til blodbken, mitt elskede klatretre som i seinere r har hatt ei hytte i toppen. Det treet har vrt der alltid, og det har klart seg, enda de hogde det halvveis ned slik at det ble en flat sitteplass der det var hogd av. Treet vokste videre, og sret hadde en periode med masse sopp fr det ble et hull med trr, dd ved. N er det under golvet p hytta, og treet gror videre rundt og opp. Blodbken har nrmest mrkerde eller rdbrune blader, og n prver mamma f med seg en stikling av den dit vi flytter. Det er ikke lett, for det sprer seg ikke s godt, og plenklipperen har vel drept det meste av spirer. Uansett vil jeg aldri glemme det treet. Jeg blir roligere bare jeg kommer meg opp p den frste greina.

 

Tenk at jeg har vokst opp med s mye natur midt i byen. Med hjemmehugget juletre flere ganger, nok plen til bde trampoline og marsvin, og flere fugler enn noen kan telle.

Litt annerledes eksamen

Hvis dere syns det er litt stille her om dagen, er forklaringa ganske enkel: Som alle andre litt grne studenter prver jeg hale i land ting til eksamen. Det fins folk som har stlkontroll og kan kose seg i mai, jeg er dessverre ikke s heldig. Springer rundt og er uvanlig distr, i siste liten med alt, og n ogs forkjla.

En eksamen ferdig, to igjen, eller egentlig tre eller fire. Sprs hvordan man teller. P Musikkonservatoriet har vi nemlig ganske mange morsomme former for eksamen.

P mandag er det musikkhistorie og analyse. Forsvidt en vanlig skriveeksamen, men vi m for all del ikke glemme headset. Vi m jo kunne hre p musikken som skal analyseres. P tirsdag er det en bitteliten, st pianoeksamen. Den varer i fem minutter, og planen er spille et Mozart-stykke. P fredag er fristen for mappeinnleveringa i komponering og arrangering. Oppi der skal det vre forbedrede versjoner av ting vi har lagd tidligere i r med refleksjonsnotater og lydopptak. Om jeg fr levert dette blir imidlertid spennende se ettersom jeg klarte g glipp av forrige frist i faget med sju timer. Hva er greia med at alle fristene er p hvert sitt klokkeslett, ikke bare ulik dato? Vel, snn gr det nr man har gjort s mye at det bare er 85% igjen av hjernen i mai.

I gr tvang jeg de 85% til jobbe s hardt som overhodet mulig p den 20 minutter lange konserten som var orgeleksamen. Alle hovedinstrumenteksamener er konserter, pne for alle og helt gratis. Enda min var kl. 10:00 i gr, kom det faktisk flere og hrte p. Det er bra med litt publikum. Da er det lettere ikke tenke p at en av dem er en sensor som sitter og vurderer alt man gjr, fra spilleteknikk til kontakten med publikum.

Heldigvis gikk det bra i gr, og jeg er godt fornyd med karakteren. Er redd publikum fikk seg et lite sjokk da jeg kom borti "full guffe-knappen" midt inni et av de roligste og vakreste stykkene. De trakk meg ikke noe for det tror jeg. Saken er at det orgelet har tuttiknappen plassert akkurat der vi med for lange bein har kneet, s jeg var forberedt p at det kunne skje. Det var ikke annet gjre enn be publikum om unnskyldning, forklare at orgelet og mine bein ikke er konstruert for hverandre, og begynne p nytt. Jeg er nesten litt glad for det, for jeg spilte betydelig bedre den andre gangen.

Jungel

Her er min siste i skriveprosjektet "Synlige stemmer" der jeg har vrt med siden jul. Denne gangen har jeg prvd beskrive det hverdagskaoset man som funksjonshemmet alltid m forholde seg til. Har prvd gjre det p en litt morsom mte s det ikke skal vre kjipt lese:

http://www.kabb.no/maler/artikkel/article/1421523

Nord-Norsk klang

En av de fineste tingene med studere p et musikkonservatorium er at man fr s god oversikt over konsertvirksomheten i byen. Invitasjonene haggler, og det er alt fra Mozart til moderne jazz. Det siste skoleret har inneholdt s utrolig mange flotte konsertopplevelser, og i gr kveld ble det enda en.

To ganger tidligere i r har jeg hatt gleden av hre Vokal Nord, som er et kammerkor med profesjonelle sangere som spesialiserer seg p barokkmusikk og nordnorsk musikk. I gr framfrte de komposisjoner som bygger p nordnorsk folkemusikk. Det stilige er at folkemusikk her oppe betyr bde norske folketoner og joik, bde norsk og samisk. Det var alt fra religise folketoner til salmer p samisk og moderne komposisjoner basert p joik. Dermed fr man ogs all slags stemmebruk fra nrmest klassisk klang til den skarpere, tettere klangen joik gjerne har, og ogs overtoner og masse spennende lyd. Det krever en allsidighet som f kor har, og her er nivet s hyt at det alltid er like herlig hre p. De er ogs flinke scenisk og kan dette med lage ei forestilling, ikke bare en konsert.

Jeg satt fjetret og kjedet meg ikke ett sekund. Dessuten er det virkelig vakkert hre kristne sanger p begge sprkene blandet sammen med norske melodier og joik i samme konsert. Med tanke p historien og joikeforbudet i kirka blir det helt spesielt.

Den kunstneriske lederen for Vokal Nord er min orgellrer Bjrn Andor Drage. Jeg er s heldig ha en lrer som bde dirigerer og komponerer masse. Koret har mye spennende p programmet og alle konserter med dem anbefales varmt. Les mer her:

http://www.vokalnord.no/

Alt det rare som skjer nr man blir stressa

Hei dere!

Det er vel typisk vre stressa p denne tida for oss mellom 15 og 30. Grunnen er opplagt. Det som er rart med meg er at jeg gjerne har det mye verre n i starten av mai enn nr eksamen faktisk er der. Da er det ett fag om gangen og ting funker som regel. Jeg gr inn i superfokusmodus og kan til og med trives om jeg er godt forberedt. Selvsagt har jeg hatt det flt p eksamen noen ganger, men jeg har ogs opplevd  virkelig kose meg.

Men som sagt, det er starten av mai som virkelig er stressende. N er det alt mulig opp hverandre som skal leveres for i det hele tatt kunne ta eksamen, og alle frister som skal huskes og alt gruppearbeid som skal koordineres og...... Viktigst av alt er kanskje all sjltilliten som skal skrapes sammen fra alle lykkekroker og bygges opp. I hvertfall er det det for meg, og i hvertfall p de eksamenene som er konserter.

Nr dagen er der skal det nok g, men i mellomtida skjer det merkelige ting med kroppen. Har dere og opplevd plutselig f vondt p rare steder helt uten grunn for eksempel? En gang for noen r siden da jeg hadde et kjempestort stressmoment, fikk jeg vondt i hofta. Jeg gikk rundt med vondt i hofta i flere uker, helt til jeg tok meg sammen og konfronterte problemet s det ble en avklaring. Smerten forsvant i lpet av et par dager. N i helga ble jeg sjuk, og p en spass ny og rar mte at jeg tok en tur til legen. Det var ikke noe farlig, bare noe magevirusgreier som sikkert snart gir seg. Innimellom blir det overtydelig hvordan kroppen og flelsene henger sammen.

Jeg skulle nske jeg var en litt roligere, sindigere type, og ikke en snn som blir fort stressa. Eller, kanskje ikke. Jeg blir virkelig intenst lykkelig stadig vekk ogs. Problemet er at nr stressnivet blir for hyt fr jeg ofte ikke sove skikkelig, og alle som har prvd svnmangel over tid veit hvor utrolig mye rart som skjer da. Jeg tror ikke alle merker hvor stressa jeg ofte kan vre. Enkelte kan finne p beskrive meg som en som har full kontroll p alt. De har visst ikke sett bisvermen som summer rundt i hodet mitt. Av og til, hvis jeg er for trtt og for stressa slipper et par bier ut og stikker noen. Jeg glefser et eller annet og blir selvflgelig kjempeleimeg etterp.

Hehe, veit dere hva mer som skjer nr man har en bisverm i hodet? Man blir glemsk. Man legger igjen ting og roter med datoer og avtaler. Dessuten kan man bli sittende med hele lista over oppgaver foran seg uten f gjort noe hele kvelden fordi man ikke veit helt hvor man skal starte. Ogs smitter det over i drmmene om natta. Tr jeg det, fortelle dere en av drmmene mine her p bloggen? Jo, dere skal f hre denne, for det er virkelig tidenes stressmetafor:

 

Det er en eller annen form for tidsinnstilt bombe. Hele drmmen teller og teller og teller det ned: 98-97-96....plutselig 32-31-30

Og jeg fyker rundt, sjekker alle rare ledninger og sammenhenger og rom og ting og tang for finne ut av systemet.

Og tallene skifter plutselig igjen og er 445-444-443

.....8-7-6-5.....22-21-20

Jeg fr nesten panikk nr tallene er sm, og blir litt lettet nr jeg klarer gjre noe s de teller hyere opp igjen, men jeg forstr ikke systemet! Jeg klarer ikke finne ut hvorfor det skifter og nr det egentlig kommer til smelle, og stoppe det gr i hvertfall ikke.

 

 

Ja, noe snt var det, her fr pske en gang. Tror dere jeg trenger psykiater? Vel, jeg tror ikke man kan lese framtida i vanlige drmmer, men jeg tror de kan si ganske mye om hvordan man egentlig har det. Denne drmmen viste meg med all tydelighet hvor stressa jeg ble av ikke vite hvilke dager eksamenene og fristene egentlig var. En del datoer kom nemlig litt seint, slik at jeg ikke hadde helt oversikt. Alts, uforstelig bombe.

 

Jeg skriver ikke dette for at dere skal bekymre dere eller syne synd p meg. Jeg har planlagt masse fred og ro i sommer. Det er heller for sette noen artige ord p det og punktere eventuelle illusjoner om at jeg har stlkontroll p alt.

Helt sjukt!

Jeg kjeder meg omtrent aldri, det er sant. Kan faktisk ikke huske sist jeg kjedet meg. Det skjer altfor mye til at det er et problem:)

 

Forrige uke var jeg i Bod p orgelfestivalen som foregr der hvert r p denne tida. Fem dager med intens nerding. Konserter, foredrag og undervisning, og masse spennende folk. Det er jo klart jeg har valgt bort et stort fagmilj nr jeg studerer i Troms, s da blir snt som dette viktig.

 

I r hadde orgelfestivalen en fransk profil, og hedersgjesten var Olivier Latry som er organist i selveste Notre Dame i Paris. Han holdt en helt fantastisk konsert som endte i en utrolig stilig improvisasjon over Pskemorgen-melodien.

 

Dagen etter fikk vi studentene ren av vre med p masterclass med han. Masterclass er vanlig i musikkverdenen, og det gr ut p bli undervist av en veldig flink musiker mens alle hrer p. Til og med vi p frsteret fikk lov spille, og det var veldig bra. Latry er virkelig en god lrer, og han viste seg vre mye mer humoristisk enn han s ut (dress, hvit skjorte, perfekt sveis osv.). Da jeg ikke klarte spille s korte toner som han ba om, p sto han at orgelet var s varmt at jeg brant meg p fingrene. Det funka.

 

Etter masse konserter og ny kunnskap om bde gammel og nyere fransk orgelmusikk var det bare hive seg over stabelen av skoleoppgaver. Ja, halvparten skulle vrt levert for lengst, men snn ble det alts. Vi hadde en ganske endelig frist i gr, og dermed har jeg jobba hardt for f alt p plass slik at jeg fr tatt eksamen i arrangering og komponering. Takk og pris for orgelfestivalen som ga nok inspirasjon.

 

Det hender jeg jobber veldig effektivt under press. Jeg klarte faktisk f gjort alt det jeg hadde planlagt denne uka. Ikke fr var jeg ferdig s mtte jeg forlate grsdagens siste forelesning. Kvalm og helt utav lage kom jeg meg hjem og i seng, og har stort sett vrt der det siste dgnet. Skal innrmme at det er en av de kjipe tingene med bo aleine, det vre sjuk. Ellers trives jeg jo godt med bo for meg selv. Kanskje jeg slipper billig, jeg fler meg allerede mye bedre. Mindre feber og mer mat. Har ikke vrt sjuk siden 2015, s det var vel tross alt p tide, og tidspunktet kunne vrt mye verre. Mulig jeg spiste og sov for lite forrige uke.

 

Sola har skint hele uka, og n kommer snart vren. Jeg regner med vren i Troms er enda mer eksplosiv enn vren i Trondheim. Det er som en strikk som er strukket. Den dirrer n. Snen er ikke helt borte, men veiene er bare, sola varmer godt og fuglende synger og skriker. Mrket er det fint lite igjen av.  

Leipzig

Jeg elsker reise, og srlig nr jeg kan bo hjemme hos noen og ikke p hotell. Har ikke vrt uttafor Norge siden i fjor sommer, s jeg bestemte meg for ordne meg et lite pskeeventyr. Jeg har tilfeldigvis en venn som ogs studerer musikk og som kommer fra Leipzig i Tyskland. Vel, nr man har muligheten til reise til et av orgelhistoriens smryer og f lokal guiding er det jo bare dra!

Hvis noen lurer gikk det helt fint fly alene til Berlin. Ledsagertjenestene funker helt fint. De klarte til og med si etternavnet mitt uten le (Oma betyr bestemor p tysk). Hadde litt lang ventetid p Gardermoen, men jeg koste meg med litt for dyr flyplassmat og tok notater til en innlevering i musikkhistorie. Det var ikke fr vi satt p toget fra Berlin til Leipzig at det gikk opp for meg at passet mitt l igjen p hybelen i Troms.

N gr det jo ofte ganske greit reise i det meste av Europa uten pass, men det var likevel ikke noen god flelse. Fordi den norske konsulen i Leipzig nylig dde, og fordi det var vanskelig legge en plan B p grunn av alle helligdagene i pska, tok vi faktisk en ekstratur til den norske ambasaden i Berlin for vre sikre. Ikke gjr snn. Jeg skal love dere jeg flte meg dum da vi var p ambasaden. Det at dama der var veldig hyggelig hjalp...litt.

Men, bortsett fra dette var det ei fantastisk reise, s les videre!

Leipzig er byen der Bach var organist i revis. Det er ogs byen der Grieg studerte, og musikkonservatoriet er gammelt. Vi var p Bach-museet som var kjempebra tilrettelagt med punktskrift og illustrasjoner i relieff. Man laster ned en audioguide p mobilen og fr med seg all infoen. Jeg tror aldri jeg har hatt en s likeverdig museumsopplevelse. Siden Christoph som jeg bodde hos jobber p Grieg-huset, var vi innom der ogs.

Jeg snakker dessverre minimalt med tysk, s da vi stakk innom blindebiblioteket for treffe han som lager punktskriftnoter, mtte Christoph vre tolk. Det var uansett gy og kanskje nyttig for framtida. Punktnoter m jeg ha, og det er nesten ingen i Norge som kan lage dem. Om notene er produsert i et annet land har liten betydning, de er jo internasjonale.

Konsert med Bachs Matteuspasjon og f spille p et fint orgel fra 1770 tallet er opplevelser jeg skal ta godt vare p. Ja, og det desidert artigste ordet jeg har lrt p tysk, truthahn som betyr kalkun.

Torsdag pakket jeg tysk sjokolade og gode opplevelser ned i kofferten og reiste til familien i Trondheim. Jeg ble oppriktig skuffa, men ikke srlig overraska over at ingen spurte etter pass. N er jeg i Trondheim en dag til fr turen gr nordover til orgelfestival og eksamensinnspurt.

Veit ikke hva slags pske dere har hatt, men hper dere har ftt noe dere trengte, enten det var fled og ro eller eventyr.

Hvilken toneart gr jeg i?

P studiet mitt har vi et fag som heter identitet, profesjon og bransje. Den siste oppgaven dette semesteret kunne skrives ganske personlig. Jeg har klart sl to fluer i et smekk og brukt en nedkortet versjon som tekst i "Synlige stemmer", skriveprosjektet jeg er med i for tida. God lesning!

http://www.kabb.no/maler/artikkel/article/1417851

I dag er jeg en blomst

De siste dagene har det sndd masse her i Troms. I dag ogs, men da jeg og ei venninne var p vei fra middag hos henne og tilbake til skolen for ve, kom sola fram. For all del, det har vrt sol lenge, men i dag varma den skikkelig, og jeg var ute p riktig tidspunkt.

 

Da ble jeg en blomst.

Jeg skulle s gjerne ha stoppet opp og bare sttt der og absorbert energi.

Tanketomt lykkelig.

Men det er ikke blomster enn.

De kommer forhpentligvis fram fr eksamen.

Og der kom eksamenstresset...

I dag har jeg egentlig hatt en veldig fin dag. Pianotime, scones til lunsj (assistenten fr all re for dem), og operakaf p teateret. M si jeg elsker hre p sangerne i klassen min og de hyere klassetrinnene.

Under alt dette trivelige har eksamensdyret vkna: "Hoi! N m du faktisk f ut fingern og komme i gang jente! Det er ikke to mneder du har, for arbeidskravene m godkjennes om fem uker. Du m se til f oversikt, lese, stappe nok noter inn i hjernen og ..." Noen som kjenner seg igjen?

Hper ikke det da. Jeg hper alle dere andre som studerer har hatt vett til ikke utsette ting fullt s mye som meg. Det gjelder ikke alle fagene, men noen fag har ramla litt i mellom i r.

Det er nok bra at eksamensdyret har hekta seg fast p ryggen og skravler formaninger og forslag til tidsbruk i rene p meg. Jeg jobber nemlig ofte bra under press. Med hjelp fra de herlige menneskene i klassen blir kanskje salsa-oppgaven i komponering og arrangering ferdig i morra. Kanskje jeg til og med rekker litt musikkhistorie. Sorry Jesus, det blir visst ikke mye hviledag over denne sndagen. Fr prve ta den igjen.

Er det hp? Klarer jeg det, eller m jeg utsette en til hsten? Vi fr se om eksamensdyret har positiv effekt eller bare gjr ting kjipt.

Lykke til, alle som skal ha eksamen!

Bare en liten tur til Bod

Hei alle sammen!

I dag tar jeg meg helt fri. Vi musikere arbeider og studerer til helt tilfeldige tidspunkter, s i dag er det helg. I helga har jeg frst vrt p rsmtet til Norges Blindeforbunds Ungdom region Nord, og s hatt en fantastisk dag med bare orgel.

rsmtet til NBfU Nord var utrolig trivelig. Det kan jo bli nok mtegreier, s vi var ogs p flymuseet i Bod og prvde flysimulator. Selv for de av oss som ser ingenting var det kjempegy. Hele greia vipper og beveger seg som om man virkelig satt i et fly. For min del tror jeg det blir en tur tilbake dit en gang. Det er vel neppe en god id for meg bli pilot, men jeg hadde sikkert vordert det om jeg hadde sett. Det og politi.

Siden jeg ikke kan bli pilot eller politi skal jeg bli organist. I gr hadde orgellrern vr reservert omtrent hele Bod, slik at vi studentene fikk hver vr kirke ve i. S mttes vi, spilte for hverandre og diskuterte. Det var fantastisk inspirerende.

Siden jeg spiller mye barokkmusikk dette semesteret fikk jeg orgelet i Bodin kirke. Det er ganske nytt, men bygd i barokkstil. Det er rart hvordan livet gr i sirkler, eller kanskje heller oppadgende spiraler. Den frste gangen jeg var i Bod var jeg tretten r og deltok p et ungdomskurs p den rlige orgelfestivalen. En av de tingene jeg aldri har glemt fra den turen er nettopp orgelet i Bodin. N fikk jeg kose meg med det herlige instrumentet i flere timer:)

Om en mned blir det en ny tur til Bod for vre med p rets festival. Da blir det fransk p alle bauer og kanter, og vi fr til og med treffe Olivier Latry, organisten i Notre Dame. Tror jammen jeg studerer p rett sted:D

Velsignede, vrange teknologi!

Datamaskina mi har personlighetsforstyrrelse. Av og til er den windows-pc med damestemme og andre ganger er den mac med mannestemme. Den takler galskapen bra stort sett. Man gidder jo ikke kjpe ei ekstra brbar datamaskin hvis man ikke m, og jeg mtte ha begge operativsystemene. Noteprogrammet m vre p windows mens ting som har med innspilling gjre er best ha p en mac. Kjnnskiftet er selvsagt bare for gy. Den syntetiske talen jeg bruker sammen med leselist (en dings som viser punktskrift), er det jeg navigerer med. Snakkinga kan man stille inn til vre bde mann og dame, bde fort og sakte, og heldigvis til holde kjeft.

 

Da jeg begynte i hst hadde jeg akkurat ftt en ny versjon av noteprogrammet. Sibelius og Finale har ingen tatt jobben med tilrettelegge, s jeg m bruke et annet program. Det ville ikke samarbeide de frste to mnedene i hst. Temmelig frustrerende nr vi fikk oppgaver i arrangering. Dessuten bruker jeg det programmet til oversette noter fra xml-filer. Lrerne gir meg gjerne slike filer nr vi skal bruke noteeksempler i timene. Programmet lages av Dancing Dots, et lite firma i USA, og det er s f som bruker det i Norge at det greieste er kontakte dem direkte nr noe oppstr. S ja, jeg brukte noen timer i hst til Skype med dem der borte mens de fjernstyrte dataen min for finne problemet. Jammen bra jeg kan en del engelsk. Jammen bra det er 2017.

 

I gehrtimene har jeg punktskriftversjoner av bkene til de andre. Nr vi skal skrive en melodidiktat kobler jeg ofte den minste leselista mi med Bluetooth til telefonen og bruker notat-appen p Iphonen. Ja, det er dritkult. Ikke fullt s kult akkurat n siden det er en bug som har vrt der siden jul, og som Apple penbart ikke prioriterer srlig hyt. Dette er en kjent frustrasjon i synshemmamiljet n. Heldigvis kan jeg gjre dette med pc-en ogs.

 

Det er rart hvordan folk som ikke kjenner noen med en funksjonshemming blir helt over seg av overraskelse nr vi tar fram en Iphone. Jeg begynte med data lenge fr de andre p barneskolen. Jeg har skrevet med touchmetoden siden fjerdeklasse p barneskolen, og begynte egentlig i tredje med data. Smarttelefonen er det beste som har skjedd p hjelpemiddelfronten. Jeg vil g s langt som til kalle det en hjelpemiddelrevolusjon. Ting som tok mye plass og kostet tusenvis av kroner fr man n i en app til en hundrelapp eller enda mindre. Det betyr at ikke bare vi griseheldige nordmenn med NAV i ryggen, men alle de andre ogs kan f tak i det. sjekke farger, skanne tekst p matvarer, finne veien med GPS til hjelp osv. Det er et kjempesprang. At E-post blir stadig mer populrt enn post og at Facebook-arrangementer tar over for oppslagstavler er heeeelt i orden for meg:D

 

I hylla mi her p hybelen har jeg masse gamle noter. Skrevet p gammeldags braille-maskin for mange tir siden. Nydelige kvalitetsproduksjoner stappfulle av tid. Nettopp n printa jeg ut et orgelstykke jeg skal g i gang med denne uka. Ja, skrivern min skriver punktskrift, vanlig printer har jeg ikke. Det var litt styr f fila klar, men med litt hjelp fra gutta borti USA gikk det da endelig, og n ligger 11 sider klare bundet sammen med litt turkist garn. Lrern min transkriberte notene og lagde ei xml-fil. Jeg stappa den inn i mitt program og n er det bare hive seg over det:

https://www.youtube.com/watch?v=j7nzGs35zb0

Bak konserten

P torsdag spilte jeg i Ishavskatedralen. P fredag ble en av tekstene mine lagt ut p nettet, og fredag kveld var jeg trommis. Mens det haggler med likes p facebook vil jeg fye til noe her.

Etter at jeg har blitt litt mer voksen blir jeg stadig mer fascinert av doble flelser. Kanskje er det disse doble greiene som gjr at jeg virkelig fler meg levende. Har du noen gang vrt fullstendig utslitt og fullstendig lykkelig p samme tid? Har du vrt frustrert p grensa til fortvilelse samtidig som du innser at du akkurat n lrer noe viktig? Utsetter du deg for snt? Er det noe vits?

For min del har jeg alltid gjort det. Har overdrevet altfor mange ganger ogs. Ofte gjr jeg ting fr jeg egentlig har lrt nok. Det blir gjerne effektiv, men ganske hard lring.

P torsdag spilte jeg en halvtimes konsert p orgelet i Ishavskatedralen. Publikum elsket det. Jeg prver s godt jeg kan vre fornyd jeg ogs. Mange sa at de hadde en helt fantastisk opplevelse. Jeg prvde ve litt i dag, eller i gr alts, lrdag. Selv etter to netters perfekt svn hadde jeg store vansker med konsentrere meg. Den gode opplevelsen krevde jo mye forberedelse.

Akkurat n lengter jeg etter ha ro til lage helt ny musikk, men den roen er fortsatt vanskelig finne her. Det blir mest skriving. Snart kommer fire sanger p Spotify, for n er nesten alt klart. Gjett om jeg gleder meg! Mine sanger ut i verden. Endelig kunne si "Ja, jeg har spilt inn noen av dem" nr folk spr. Gjett om det blir en milepl, drmmene helt fra videregende, endelig! Gjett om jeg er redd. Herlighet, jeg gr jo p Musikkonservatoriet. Det er da galskap av meg gi ut noe allerede n. Atp  til synge noe av det sjl. Sang, som jeg gjr p tross av manglende talent, bare fordi jeg elsker det. Sang, som jeg m ha inn med teskje og lrer s mye saktere enn rytme og teori. Gjett om det var vanskelig i studio. Jeg satt bokstavelig talt grt i pausene, og hadde det ikke vrt for Kristin hadde jeg ikke kommet i ml.  Hva er det jeg tror jeg driver med!

P en eller annen mte funker det. Over stokk og stein, men frammover gr det. Snn det er g sammen med Jesus. Vi kan virre rundt, overvurdere, vre feige og alt, men vi kommer oss frammover. Mer liv, mer innsikt, mer kjrlighet. Jeg er ikke dummere, ikke mer ego n. Bak konserten finnes tvil, vurderinger og helt andre ting. Som nye mennesker man mtte ved det nye orgelet. Bak finnes det doble. Det som gjr ting tydeligere.

Kanskje dere syns dette er vrient f tak i. Jeg mener ikke delegge noe. Jeg har det fortsatt bra. Dobbelt bra.