Personlig assistent (BPA)

Å være blind kan være litt upraktisk. Faktisk er det sånn at jeg kan få til det aller meste sjøl, men noen ting tar mer tid eller energi enn for andre. Jeg pleier å bruke det å finne en plass å lade telefonen som eksempel:

Det er et eller annet arrangement, jeg står på et hotellrom og lurer på hvor stikkontakten er plassert. Da har jeg to muligheter. Jeg kan krype rundt og lete på de mest sannsynlige stedene til jeg finner den, eller jeg kan spørre noen. Klart jeg har krøpet rundt på golvet etter stikkontakter stadig vekk. Det er ikke vanskelig, det bare ser ekstremt teit ut, og tar litt tid. Hvis det er folk i rommet spør jeg om hjelp. Både fordi de finner den greia på omtrent to sekunder, og fordi ingen orker å se på at jeg kryper rundt på golvet. Da blir de ukomfortable, naturlig nok.

 

Dette gjelder mange ting, som vasking, googling og matlaging. Noen er så drevne at de googler og lager mat nesten like fort som seende, men jeg er altså ikke helt der ennå. Jeg går til butikken og handler sjøl, men ikke så ofte. Det er mye enklere og med komfortabelt å gå med assistenten min enn å gå selv. Å finne veien krever litt ekstra energi, og det samme å forholde seg til den litt usikre butikkansatte som plutselig må være ledsager, noe han aldri har gjort før. Å kikke litt ekstra rundt i hyllene bare for gøy er selvfølgelig helt uaktuelt å bruke den ansattes tid på.

Denne balansen mellom hva man kan gjøre, og hva man faktisk får til i praksis i en hektisk studiehverdag er det ikke alle saksbehandlere som skjønner. En del skiller altfor skarpt mellom mulig og umulig, og tar ikke hensyn til alle nyansene dette med energibruk skaper. At jeg kan vaske badet mitt sjøl betyr ikke at det er det mest hensiktsmessige at jeg alltid gjør det. Jeg tror dette er noe av grunnen til at mange av de synshemmede jeg kjenner får avslag når de søker om personlig assistent.

Siden jeg av en eller annen grunn er veldig heldig, har jeg assistent, og til og med nok timer. Hun som behandlet min sak forsto dette her med det samme. Assistenten min er student, og omtrent like gammel som meg. Det gjør det veldig naturlig å ha henne med som ledsager på hva som helst. Hun er ansatt av firmaet Optimal Assistanse, og det er kommunen som betaler, men det er jeg som styrer ting i praksis. Å være arbeidsleder krever at man setter seg inn i en del ting slik at det skal fungere bra for begge. Det er litt jobb i starten, men det er verdt det. Nå kan jeg be henne støvsuge mens jeg for eksempel øver orgel hvis jeg ikke rekker begge deler. Jeg trenger ikke å sjekke om noen i klassen også skal på den konserten før jeg bestemmer om jeg vil dra. Hvis jeg vil smelte sjokolade i vannbad og lage ei fancy kake så går det bra, enten jeg klarer det eller ikke, for hun klarer det. Ingen beregning av hvor mye jeg kan be folk om, og om de klarer å si nei eller ikke. Det er så fint når folk kan hjelpe meg bare fordi de har lyst uten å føle at de må. Og så kan jeg følge full studieprogresjon i år:)

Det føles litt rart av og til. Merker at det er rart for en nordmann å ha muligheten til å sitte å slappe av mens en annen gjør husarbeidet mitt. Hvis jeg har sittet på skolen og lært masse musikk utenat og er helt utslitt, så er jo det greit. Det tar mer tid å få inn orgelstykkene når alt må inn i hodet, og akkurat det kan jeg ikke få noen andre til å fikse. Vi jobber ofte sammen da. Hun kan vaske mens jeg sorterer klesvask, og så får vi ting unna.

Heldigvis gjør vi ofte mye annet også. Da jeg hadde intervju med folk, forklarte jeg at jobben kunne bli temmelig variert. Siden jeg er en som elsker å gjøre nye ting og utfordre meg selv, har assistenten min vært med på alt fra fjelltur til seminar og nordsamisk salmebok i høst. Etter jul skal vi reise sammen også. Vi blir veldig godt kjent, og vi snakker sammen slik at begge to skal ha det bra. Det er mange måter folk gjør ting på med personlig assistent. Det er poenget, siden folk er forskjellige. Forholdet kan være med mye profesjonell avstand for noen, mens for andre blir det etter hvert et vennskap. Jeg tror alt kan være riktig så lenge man er oppmerksom og ikke tråkker avgårde uten å tenke seg om.

Noen av det beste med å ha assistent syns jeg er at det hjelper meg å hjelpe andre. Hvis noen trenger kaker til et arrangement så kan jeg også bake uten å beregne masse ekstra tid. Vi kan ta med bil og gi noen skyss. Vi kan til og med finne på noe gøy sammen med de andre synshemmede her i byen som ikke er så heldige som meg. Jeg håper virkelig at flere og flere får øynene opp for dette. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg har fått invilget BPA, og utrolig lei meg fordi så mange må slåss med nebb og klør for det.    

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits