Artig med språk

Hei folkens, håper dere har noe trivelig å gjøre denne lørdagen!

I dag starta jeg med to små språktimer på Duolingo. Det er sikkert mange av dere som kjenner til det, men Duolingo er altså tidenes app. Jeg ble så utrolig glad da jeg fant den og oppdaga at den både er gratis og funker med Voice-over og leselist. Det er ikke alle apper det går an for meg å bruke.

Å lære mer språk er aldri for seint. Jeg tror en del tenker at man må kunne mye av et språk før det er noe vits, men det er ikke min erfaring. Jeg snakker og forstår mye engelsk, men er ikke spesielt flink heller. Har aldri klart å skrive sanger på engelsk for eksempel, det blir aldri noe særlig å vise fram. Da vi var i Guatemala med folkehøgskolen for noen år siden fant jeg ut at skolespansken også dugde til noe, selv om ordforrådet er temmelig begrensa. Når man kan litt mer enn standardfrasene er det som å åpne ei dør. Plutselig er du mer enn en vanlig, hvit, rik turist. Jeg tror det å lære språket til noen er en av de aller beste måtene å vise at man er oppriktig interessert i kulturen deres.

Jeg elsker å reise, og det har jeg overhodet ikke tenkt å slutte med. Det å snakke fremmede språk handler ofte like mye om å tørre å hive seg uti det som å kunne masse. Det er en treningssak. Da jeg var tretten var jeg i London for første gang. Vi bodde hos den utrolig trivelige bestemora til kusinene mine. Hun skjønte at jeg egentlig kunne litt engelsk, og hun snakket til meg slik at jeg måtte svare, og dermed hjalp hun meg over språkterskelen. Nå skravler jeg i vei selv om jeg ofte må forklare rundt ord jeg ikke husker og av og til dummer meg ut. Folk er jo forståelsesfulle, de blir jo ikke fornerma av ingenting.

I Guatemala holdt lærern på språkskolen på å dø av latter da jeg blanda sammen tallene og påsto at jeg var 900 år gammel. Og så? Vi klarte jo å snakke sammen. Vi gikk rundt i byen mens hun fortalte om familien sin, jeg fortalte om Norge og vi repeterte verbbøyninger som det er mer enn nok av på spansk. Jeg kunne hjelpe til med å oversette for de i klassen som ikke hadde hatt så mye spansk, og følte dermed jeg hadde noe å bidra med. Som synshemma er det veldig lurt å kunne en del språk, jeg følte meg temmelig lost da vi var i Kina og ikke forsto et eneste ord.

Enda en god grunn til å lære språk er å forstå hvordan det er å være innvandrer. Da vi var i Guatemala og jeg hadde ordforrådet til en liten unge merka jeg godt hvor dum man føler seg, og hvordan man ofte bare sier ja, eller ok, siden det man egentlig ville si er altfor komplisert. Det er fort gjort å nesten lyge fordi formuleringene for sannheten og nyansene ikke er der. Ofte kan valget være å høres ut som en seksåring, bare si ja ok, eller holde helt kjeft. Jeg tror det kan være sunt å oppleve dette på kroppen, i hvertfall for oss som er opptatt av integrering.

Så, tilbake til Duolingo. Denne appen kan alle som kan litt engelsk bruke. Den er nesten som et spill der man jobber seg frammover og lærer nye ord og ny gramatikk litt om gangen. De har et stort utvalg av språk. Nå etter jul har jeg begynt med tysk. Det er et viktig språk i orgelverdenen, og jeg syns det er spennende å prøve seg på et kasusspråk. Spansken har stoppa opp litt fordi engelsken begynner å komme til kort. Jeg skal sette meg med engelsk ordbok ved siden av, så blir det spansk- og engelsklæring samtidig. Disse språkkursene går jo fra engelsk.

Duolingo er så greit fordi man kan holde på når man har tid og i sitt eget tempo. Se her:

www.duolingo.com

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kobberalv

Kobberalv

23, Trondheim

Velkommen til bloggen min! Jeg Er den typen som alltid prøver å skjønne enda litt mer. Håper du også gjør det når du leser her. Ikke nøl med å stille spørsmål, det er bare gøy:)

Kategorier

Arkiv

hits