Velsignede, vrange teknologi!

Datamaskina mi har personlighetsforstyrrelse. Av og til er den windows-pc med damestemme og andre ganger er den mac med mannestemme. Den takler galskapen bra stort sett. Man gidder jo ikke å kjøpe ei ekstra bærbar datamaskin hvis man ikke må, og jeg måtte ha begge operativsystemene. Noteprogrammet må være på windows mens ting som har med innspilling å gjøre er best å ha på en mac. Kjønnskiftet er selvsagt bare for gøy. Den syntetiske talen jeg bruker sammen med leselist (en dings som viser punktskrift), er det jeg navigerer med. Snakkinga kan man stille inn til å være både mann og dame, både fort og sakte, og heldigvis til å holde kjeft.

 

Da jeg begynte i høst hadde jeg akkurat fått en ny versjon av noteprogrammet. Sibelius og Finale har ingen tatt jobben med å tilrettelegge, så jeg må bruke et annet program. Det ville ikke samarbeide de første to månedene i høst. Temmelig frustrerende når vi fikk oppgaver i arrangering. Dessuten bruker jeg det programmet til å oversette noter fra xml-filer. Lærerne gir meg gjerne slike filer når vi skal bruke noteeksempler i timene. Programmet lages av Dancing Dots, et lite firma i USA, og det er så få som bruker det i Norge at det greieste er å kontakte dem direkte når noe oppstår. Så ja, jeg brukte noen timer i høst til å Skype med dem der borte mens de fjernstyrte dataen min for å finne problemet. Jammen bra jeg kan en del engelsk. Jammen bra det er 2017.

 

I gehørtimene har jeg punktskriftversjoner av bøkene til de andre. Når vi skal skrive en melodidiktat kobler jeg ofte den minste leselista mi med Bluetooth til telefonen og bruker notat-appen på Iphonen. Ja, det er dritkult. Ikke fullt så kult akkurat nå siden det er en bug som har vært der siden jul, og som Apple åpenbart ikke prioriterer særlig høyt. Dette er en kjent frustrasjon i synshemmamiljøet nå. Heldigvis kan jeg gjøre dette med pc-en også.

 

Det er rart hvordan folk som ikke kjenner noen med en funksjonshemming blir helt over seg av overraskelse når vi tar fram en Iphone. Jeg begynte med data lenge før de andre på barneskolen. Jeg har skrevet med touchmetoden siden fjerdeklasse på barneskolen, og begynte egentlig i tredje med data. Smarttelefonen er det beste som har skjedd på hjelpemiddelfronten. Jeg vil gå så langt som til å kalle det en hjelpemiddelrevolusjon. Ting som tok mye plass og kostet tusenvis av kroner får man nå i en app til en hundrelapp eller enda mindre. Det betyr at ikke bare vi griseheldige nordmenn med NAV i ryggen, men alle de andre også kan få tak i det. Å sjekke farger, skanne tekst på matvarer, finne veien med GPS til hjelp osv. Det er et kjempesprang. At E-post blir stadig mer populært enn post og at Facebook-arrangementer tar over for oppslagstavler er heeeelt i orden for meg:D

 

I hylla mi her på hybelen har jeg masse gamle noter. Skrevet på gammeldags braille-maskin for mange tiår siden. Nydelige kvalitetsproduksjoner stappfulle av tid. Nettopp nå printa jeg ut et orgelstykke jeg skal gå i gang med denne uka. Ja, skrivern min skriver punktskrift, vanlig printer har jeg ikke. Det var litt styr å få fila klar, men med litt hjelp fra gutta borti USA gikk det da endelig, og nå ligger 11 sider klare bundet sammen med litt turkist garn. Lærern min transkriberte notene og lagde ei xml-fil. Jeg stappa den inn i mitt program og nå er det bare å hive seg over det:

https://www.youtube.com/watch?v=j7nzGs35zb0

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kobberalv

Kobberalv

24, Trondheim

Velkommen til bloggen min! Jeg Er den typen som alltid prøver å skjønne enda litt mer. Håper du også gjør det når du leser her. Ikke nøl med å stille spørsmål, det er bare gøy:)

Kategorier

Arkiv

hits